Systembeskrivelse
- Takavvanning som beskyttelse mot vanngjennomtrukne vegger eller kjellermurer.
- Takavvanningsssystemet består av takrenne, tilbehør og nedløpsrør.
For å unngå at veggene gjennomtrekkes av vann fra utsiden, bør regnvann fra taket ledes bort gjennom et takavvanningssystem. Dette systemet består vanligvis av takrenne med tilbehørsdeler og et nedløpsrør. Nedløpsrøret leder regnvannet inn i det offentlige avløpsnettet, et anlegg for regnvannsutnyttelse eller ned i bakken via drensrør eller grøfter.
I prinsippet bør et takavvanningssystem betraktes som ett system, fra den aktuelle nedbørsflaten via renner og avløp, det innvendige avvanningssystemet og soilrøret, til tilkoblingen til det offentlige kanalsystemet.
Dimensjonering
- Takavvanningssystemer må beregnes slik at de hydrauliske dimensjonene blir tilstrekkelig store.
- Ta hensyn til gjeldende DIN-normer og regelverk:
DIN EN 12 056-3
Innvendige, tyngdekraftbaserte avvanningssystemer, del 3 – Takavvanning, planlegning og dimensjonering
DIN 1986-100
Avvanningsanlegg for bygninger og grunnstykker, del 100 – Tilleggsbestemmelser til DIN EN 752 og DIN EN 12 056
Faginformasjon fra ZVSHK
Dimensjonering av utvendige og innvendige renner
I Tyskland måtte man inntil juli 2002 anslå rennedimensjonene. Nå må det imidlertid brukes hydrauliske beregningsmetoder når det skal avgjøres hva som er tilstrekkelig dimensjonering. I Tyskland gjelder dette både utvendige og innvendige takavvanningssystemer.
Utvendige takavvanningssystemer dimensjoneres for mellomstore nedbørsmengder. Dette har økonomiske grunner og gjøres dessuten av hensyn til systemenes evne til selvrensing. Iht. DIN 1986-100 tilsvarer dette den lokale femminuttersbygen som må ventes en gang i løpet av 2 år. De beregnede nedbørsmengdene kan innhentes fra de lokale myndigheter eller eventuelt fra Meteorologisk institutt.
I den hydrauliske beregningen inngår også den nedbørsflaten som er projisert på grunnflaten, og avløpsfaktoren fra takflatene, som tar hensyn til tidsintervallet mellom nedbøren og det faktiske avløpet (DIN 1986-100). Faktorer som rennelengde, rennevinkel, løvsamlere og forskyvninger i nedløpsrørene kan føre til at den maksimale avløpsmengden reduseres. Disse er oppført i normer og regelverk, og må tas med i beregningene.
Når det gjelder dimensjoneringen av utvendige takavvanningssystemer, tilbyr RHEINZINK et online-dimensjoneringsprogram som er utviklet spesielt for RHEINZINK-produkter. Det baserer seg på DIN-normene og omfatter alle RHEINZINK-produktene. De oppførte stykklistene kan så bestilles direkte.
Innfesting
- Innfestingen av takrennene utføres med rennekroker som er utviklet spesielt for dette formålet
- Alternativt: RHEINZINKs dreibare rennekrok
- Sammenføyning av de enkelte takrennelengdene med lodding eller liming
- Innfesting av takrenne med nedløpsklammer
- Alternativt: RHEINZINK-Universal
Innfestingen av takrennene utføres med rennekroker som er utviklet spesielt for dette formålet (iht. DIN EN 1462). Disse festes på sin side enten til takfotbordet, taksperrene (evt. på siden av disse) eller til veggen.
Rennekrokene må være tilstrekkelig stort dimensjonert, for å oppfylle de lokale kravene. DIN EN 1462 / DIN 612 deler inn rennekroker i fire kravkategorier.
RHEINZINKs dreibare rennekrok (kravkategori 4 iht. DIN 1462) er en nyvinning i forhold til tradisjonelle festemetoder. Der det tidligere var nødvendig med møysommelig tilmåling, holder det nå å montere en renneskinne – fort og greit.
Avstand
± 40 mm |
krav |
| vanlig/kategori |
høy/kategori |
| 700 mm |
1 |
3 |
| 800 mm |
2 |
4 |
| 900 mm |
3 |
rennekrok |
Tabell: Tilordning av kravkategoriene for rennekroker til den maksimale innfestingsavstanden
Nedløpsrør festes vanligvis til fasaden med vanlige nedløpsklammer. Dette hindrer ikke den nedløpsrørenes temperaturavhengige lengdeendring. Iht. til DIN kan avstanden mellom nedløpsklammerne for rør av nominell størrelse <= 100 mm være så stor som inntil 3,0 m.
RHEINZINKs universalholder for nedløpsrør har den fordelen framfor klassiske nedløpsklammer at den er så å si usynlig.
Ekspansjonsutjevning
- Ekspansjonsavstander må innebygges, avhengig av de nominelle størrelsene.
Den temperaturavhengige lengdeendringen til RHEINZINK-rennene gjør det påkrevet med følgende maksimale ekspansjonsfrie lengder:
| Takrennetype |
Ekspansjonselementenes nominelle størrelse |
Maks. avstand (m) |
| Halvrund og firkant iht. DIN EN 612 |
≤ 500 |
15,0 |
| Fotrenner |
≥ 400 |
9,0 |
| Spesialformer |
> 500 |
6,0 |
Tabell: Ekspansjonsavstander for takrenner, utvendige
Fra hjørner og ender, dvs. fra rennenes festepunkter, må bare halve den ekspansjonsfrie verdien overholdes.
RHEINZINKs renne-ekspansjonsstykker er særlig godt egnet til å ta opp ekspansjonen. Disse kan legges som prefabrikkerte bygningselementer i vannplanet.
Fall i langsretningen
- En renne kan monteres vannrett.
Av utseendemessige grunner anbefaler RHEINZINK vannrett montering. "Retningslinjer for metalltekkere" (ZVSHK/ZVDH/FVHF) foreskriver fall i langsretningen på minst 1 mm - 3 mm/m. En selvrensingseffekt inntrer imidlertid først ved minst 5 mm/m. Stående vann i rennene fører ikke til noen registrerbare ulemper og er ingen mangel.
Fall i tversretningen
- Et fall i tversretningen er ikke påkrevet.
- Forhøyning av den bakre takrennekanten med mellom 8 og 20 mm.
Det er ikke påkrevet for takrennen å ha et fall i tversretningen. DIN EN 612 fastlegger imidlertid nøyaktige mål for en forhøyning av den bakre takrennekanten, så man unngår at vann som samles opp i rennen kan trenge inn i takkonstruksjonen.
Fotrenne
- Fall i langsretningen >= 5 mm/m
- Takhelling >= 15°
Fotrenner tilhører den utvendige takavvanningen. De legges på takbelegget med et anbefalt minstefall på 5 mm/m. På taksiden må fotrennen være hevet minst 10 mm i forhold til fremre rennekant. Takhellingen bør ikke underskride 15°. Dermed kan man unngå tilskjæring av rennen på mer enn 1000 mm.
| Nominell størrelse |
Minste takhelling |
| 400 |
≥ 55° |
| 500 |
≥ 45° |
| 650 |
≥ 25° |
| 800 |
≥ 20° |
| 1000* |
≥ 15° |
Tabell: Nominelle størrelser for fotrenner (* Spesialtilfelle)
Den videre tekkingen kan utføres på de forskjelligste måter. Den vanligste er vel den stående dobbeltfalstekkingen. Videre tekking som stående vinkelfals, klikklistesystem, rute og glatt utførelse kan utføres uten innskrenkninger. Ved montering av en fotrenne må man ta hensyn til RHEINZINKs anbefalinger og "Retningslinjer for metalltekkere" (ZVSHK/ZVDH/FVHF).
Renner på gesims
- Ta hensyn til kravene til utvendig avvanning.
Renner som ligger på gesimsen adskiller seg fra utvendige renner kun ved at de i tillegg har innmontert et gesimsbeslag. Dette er imidlertid teknisk sett en helt separat del. Hvis RHEINZINKs takavvanningstilbehør ikke kan innmonteres, må man her ty til manuelle løsninger.
Gesimsbeslaget kan monteres ved hjelp av festebeslag, eller det kan limes på hele underkonstruksjonens flate. Minste helling i tversretningen må ikke underskride 3°. Dermed motvirkes vannansamlinger. Oppsettingshøyder, avstand til dryppkantene og overlappingshøyde finnes i "Retningslinjer for metalltekkere" (ZVSHK/ZVDH/FVHF).
Renner bak gesims
- Utvendig og innvendig utførelse mulig.
Når renner som ligger bak gesimsen ikke kan lede vannet utover, regnes de som innvendige renner. I dette tilfelle må man følge de tekniske anbefalingene og dimensjoneringen for innvendig avvanning iht. DIN EN 12056.
Ved en gesimsbredde på under 50 mm kan renner som befinner seg bak gesimsen utføres i ett stykke, dvs. som utvendige renner. Den manuelt framstilte firkantrennen kan enten legges i en spesialframstilt rennekrok eller i en underdekkende trekonstruksjon.
Hvis gesimsbredden er større enn 50 mm, må rennen utføres i to deler.
Også her må det tas hensyn til kravene til termisk lengdeendring. Vanligvis inneholder RHEINZINKs takavvanningsprogram passende produkte
